Nostradamus

Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner så godt til Nostradamus og profetiene hans, men at jeg forbinder ham mest med TV-kanaler jeg nesten aldri ser på. For ofte når jeg sitter og zapper med fjernkontrollen og havner litt høyt oppe på kanallisten, ender jeg på en litt billig TV-dokumentar om Nostradamus. Det er mulig at jeg overdriver litt, men det er i hvert fall det inntrykket jeg har. Og det er et inntrykk som har skapt seg over lengre tid. På tidlig 90-tall, da vi begynte å få inn en del utenlandske kanaler her i Norge, husker jeg at jeg så flere programmer om ham. Det vil si, bare bruddstykker. Og sånn har det fortsatt. Senest i går kveld så jeg en liten del, men jeg zappet meg fort videre, som jeg pleier å gjøre, og som jeg alltid har gjort, da jeg forstod hva det gikk ut på. Programmene ligner på hverandre: Intervjuer med gråhårete menn som ser ut som vitenskapsmenn, og sikkert er det, som sitter og snakker alvorlig om profetiene til den franske 1500-talls-seeren. De gjør det aldri med et kritisk blikk. Det snakker alltid som om han virkelig kunne spå om fremtiden. End of discussion. Noe jeg synes er ganske rart. For hvis det virkelig VAR sånn, at han kunne spå om fremtiden, så ville jo det ha vært en sensasjon. Det ville jo ha snudd opp-ned på hele verdensbildet vårt. Jeg er ikke noen vitenskapsmann selv, men det ville vel blant annet ha betydd at ting på en måte var bestemt på forhånd, ville det ikke det? Jeg kan i hvert fall ikke forstå det på noen annen måte.

Jeg er en skeptiker. Jeg tror ikke noe på det. Men jeg har som sagt ikke så mye kjennskap til Nostradamus heller. Jeg har aldri lest noe av det han har skrevet. Det eneste jeg har å forholde meg til er det de vitenskapsmenn-aktige mennene forteller i de dårlige TV-dokumentarene jeg har sett om ham. Så vidt jeg husker, har profetiene til Nostradamus aldri vist seg å stemme ett hundre prosent. Det har aldri vært en inner-tier, for å si det sånn. Han har spådd om viktige historiske skikkelser og hendelser, som for eksempel Hitler og nazistenes gjerninger. Men bare nesten. Han har bare bommet litt på navnet: Hilter eller Hittel eller noe sånt. Noe jeg synes er veldig morsomt. For det er jo utrolig at han skulle kunne spå seg frem til alle de tilfeldighetene som skulle til for at Hitler i det hele tatt skulle bli født! - moren og faren til Hitler måtte treffe hverandre, foreldrene til foreldrene til Hitler måtte treffe hverandre og så videre, den sædcellen som inneholdt Hitler måtte komme først fram og så videre - og enda mer at Hitler vokste opp; han døde tross alt ikke under første verdenskrig, heller ikke før første verdenskrig av noen av sykdommene som var vanlige på den tiden, og det var sikkert mange flere anledninger i løpet av livet hans som i større grad kunne ha skadet ham, eller tatt livet av ham. Og selvfølgelig, han måtte også forutse at Hitler skulle få sånn makt. Men alt det fikk han rett i. Han bommet bare litt på navnet! Legg merke til det jeg sier der, han bommet LITT på navnet. Han visste sånn cirka hva foreldrene til Hitler kom til å kalle barnet sitt. Han var bare ikke helt sikker. Og han bommmet ikke så mye at han tippet, eller unnskyld, spådde, Andersen, eller Fritz, eller Goldsworthy, eller Moussir, nei, han traff bare ikke på et par bokstaver. Alt det andre om Hitler, som kanskje er litt mer omfattende enn bare navnet på personen, det visste han. Selv om han levde nærmere fire hundre år før Hitler ble presset ut av magen til en viss Klara Alois. Hvis han hadde vært helt eksakt i spådommene sine, så skulle jeg også ha tatt meg en nærmere kikk på skriftene hans. Men da ville jeg vel ha hørt om det via andre medier enn de dårlige TV-kanalene jeg nesten aldri ser på.