fredag 16. april 2010

Byggeplassen

Like ved der jeg bor, holder de på å bygge et nytt senter. Jeg sier de, for jeg vet ikke helt hvem de er. Men det er heller ikke så viktig. Hver gang jeg går forbi byggeplassen, på vei til butikken, ser jeg at det står noen og følger med på byggearbeidet. Det er folk som ikke har noe med selve byggearbeidet å gjøre. De står utenfor det inngjerdete området og ser på, eller stirrer er kanskje et bedre ord. De stirrer på gravemaskinene som graver, og på arbeiderne, som ja, arbeider. Jeg ser aldri grupper av mennesker som står sammen, de står der alltid alene, en og en. Hvis det er flere som står der samtidig, er det alltid god avstand imellom dem. Det er ulike typer folk, unge, eldre, damer, menn. Det de har til felles, er noe i nærheten av et forhekset blikk. Det som foregår på byggeplassen, fascinerer dem. For noen dager siden gikk jeg forbi en ung mann som sto der og kikket. Han så litt beklemt ut, som om han skammet seg for å stå der. En time senere, da jeg var på vei hjem, etter at jeg blant annet hadde klippet håret, ble jeg overrasket over å se at den samme mannen fortsatt sto der og så på. Enda mer overraskende var det kanskje at det ikke skjedde noe spesielt på byggeplassen. I hvert fall ikke som jeg kunne se. Det var helt stille der. Ikke så mye som en stein som ble flyttet. Ikke så mye som en arbeider å se. Kanskje de hadde lunsj. Jeg tror han kjente meg igjen, den unge mannen, for denne gangen så han om mulig enda mer skamfull ut. Han visste at jeg visste at han hadde stått der i over en time. Jeg fikk litt lyst til å spørre ham om, ikke hva han så på, men hva han så. Kanskje var det bare et sted for ham å hvile blikket på. Meditativt, kanskje. Jeg vet ikke. Herman Melville skriver i Moby Dick om hvordan mennesker tiltrekkes av havet. Selv urbane mennesker står ved havnen og kikker ut mot havet, og ser, tja, jeg vet ikke hva. Men hvorfor denne fascinasjonen for byggeplasser? Jeg tenker at det kanskje ikke er så rart. Vi er jo omringet av ferdige bygninger. Vi bor i dem, vi jobber i dem. Det er kanskje ikke så rart at vi av og til ønsker å se hvordan de bygges opp. Det er jo ikke sånn at de plutselig bare står der. Det er ikke sånn at Gud peker ned med hånden sin, og vips, så har vi et ferdig kjøpesenter. Vi vil vite hvordan de lages. På samme måte som vi ønsker å vite hvordan babyer lages. Men da kanskje av litt andre grunner.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar