Populærvitenskap

Jeg liker å se populærvitenskapelige dokumentarer, gjerne om historie, fysikk eller kanskje hva som helst. Jeg synes det er fascinerende å se eksperter uttale seg. Folk som egentlig ikke hører hjemme på TV, eller på et lerret eller en skjerm, folk som sikkert ville ha funnet det ekstremt ubehagelig å vise seg fram på samme måte i andre situasjoner. Men i denne situasjonen handler det ikke om dem, det handler om sak. De har blitt så vant til å brenne for en sak at de helt glemmer alt annet. De bryr seg ikke om de gjør seg på TV eller ikke, for det er ikke det som teller. Det er uvesentlig. En professor med skjegg og bustete hår. Eller en ung usikker mann eller dame, som kanskje ti år tidligere ville ha hatt problemer med å stå opp i klasserommet og svare ja under oppropet. Nå vises ansiktet deres som nærbilde på skjermen. De prater om atomer og big bang, om Alexander den store og Olav den hellige. De har vent seg til å tenke at det er det viktige. Det tok lang tid, men nå er de framme.