Å forberede seg i fantasien

Jeg synes det er litt fascinerende å tenke på Katrina, orkanen som ødela store deler av New Orleans i 2005, i forhold til 9/11. I begge tilfeller var man klar over at noe kom til å skje, om enn i litt forskjellig grad. Når det gjelder 9/11, kom kanskje ikke informasjonen høyt nok opp i systemet. Deler av CIA hadde i hvert bra med etterretning om at terrorister befant seg på amerikansk jord, men om presidenten visste, eller om regjeringen burde ha reagert, blir vel mest spekulasjoner og etterpåklokskap. Men det som er sikkert, er at hvis de hadde forhindret det, ville det ikke ha skjedd, selvfølgelig, og da ville vi heller ikke ha visst hva som ikke hadde skjedd. For det ville aldri i verden ha fått så mye media-oppmerksomhet hvis det ikke hadde skjedd. Og det er , tror jeg i hvert fall, et paradoks.

Men når det gjelder orkanen i 2005, visste alle, til og med jeg, at den kom til å treffe New Orleans. Jeg husker at jeg satt her i Norge og fulgte med på spekulasjonene på TV om hva som kom til å skje. Den hadde allerede rast over et par amerikanske byer. Alle visste, men det ble ikke gjort noen ting. Det ironiske er at dette skjedde samtidig som den amerikanske regjeringen innførte noen av de strengeste reguleringene av befolkingen de noensinne har hatt. Grunnen til det, var at man i USA var så opptatt av terrorister. Man glemte at det fantes flere farer der ute. Det minner meg litt om boken Lord Jim av Joseph Conrad. Lord Jim har forberedt seg i fantasien på alt som kan skje her i verden. Han har allerede gått igjennom alle katastrofer i hodet, han vet hvordan han vil reagere. Han har sett seg selv i storm og krig. Men når det skipet han tar hyre på, et skip som frakter en stor gruppe med fattige indere i lasterommet, kommer utfor en ulykke som han ikke har forberedt seg på, vet han ikke hva han skal gjøre. Skipet seiler gjennom helt rolig sjø, en stille og solrik dag, men treffer plutselig en metallgjenstand som ligger i vannet. Det blir hull i skroget, skipet begynner å ta inn vann. Selve hendelsesforløpet er så fjernt fra de action-fylte hendelsene han har foreberedt seg på i fantasien og drømmene, at han ikke vet hva han skal gjøre. Resten av mannskapet, som ikke følger de samme moralske reglene som Lord Jim, roper og maser om at han skal gjøre som de, redde seg selv. Han rekker ikke å tenke, så han reagerer automatisk og følger dem. Etterpå går det opp for ham hva han har gjort. Han har gjort det motsatte av det han hadde forestilt seg. Fordi det han hadde forestilt seg, ikke lignet på det som til slutt skjedde.

Når det gjelder USA, tror jeg at man om noen år vil se tilbake på den tiden vi lever i, og innse at terrorister ikke var en av de største truslene i det hele tatt.